• Facebook - svarte sirkelen
  • Instagram - svarte sirkelen

Hva er strukturert vann?

7 Aug 2018

Forskere som har viet livet til å studere vann ser annerledes på vann enn vitenskapsmenn tradisjonelt har gjort. De gir vann en mer aktiv rolle i kroppen. Vann er ikke bare et nøytralt transport og løsningsmiddel. Vannmolekylene er "sosiale". De danner strukturer som brikkene i en uendelig mosaikk. Det innebærer et nytt syn på vår biologi, og åpner opp for en nytt og spennende univers av kunnskap og muligheter.

 

Vannmolekylene er sosiale

Vi har delt opp naturens bestanddeler i mindre og mindre byggeklosser og ser ikke lenger skogen for bare trær. Vi ser ikke på vann som annet enn vannmolekyler. Kunnskap om delene er ikke bortkastet, men kan bli et blindspor hvis man overser den greske holismen, slik som Parmenides uttrykte den for 2 500 år siden: Helheten er mer enn summen av delene.

 

Først når vi ser at vann er mer enn summen av de enkelte vannmolekylene, oppdager vi at vann er et kollektivt fenomen. Det består av” sosiale” vannmolekyler i aktivt samspill med andre molekyler og naturens krefter. Merk ordene til faren til moderne biokjemi, nobelprisvinner i fysiologi eller medisin Albert Szent-Györgyi (1893–1986):” Liv er vann som danser etter musikken til fast materie”.

 

Tilsynelatende formløst

Det er lett å betrakte vann som det mest formløse og ustrukturerte som tenkes kan. Det faller ned fra skyene og skvetter og spruter i alle retninger når det treffer bakken. Hvis vi har fylt begeret for fullt med det, blir det søl. Samtidig er det først og fremst form og struktur som kommer tilsyne når en fotograf fanger et sylskarpt bilde av en dråpe som faller i bakken, eller en dråpe som spretter opp av vannet. For ikke å snakke om den perfekte bølgeformen som åpenbarer seg på et stille tjern når en dråpe vann eller stein faller i vannet.  

Dette forklares med overflatespenninger. For å bære vekten av en binders på overflaten i et vannglass er det ikke nok at de ytterste lagene av vannmolekyler binder seg sammen til et ”edderkoppnett” på toppen av vannet.  Det krever hundretusener av strukturerte lag av vannmolekyler bundet sammen i en matrise. Å danne struktur er vannets iboende natur.

 

Vann-laboratoriet i Washington 

Bioingeniør og professor Gerald Polack er redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Water. Han har forsket på vann ved Universitetet i Washington i over10 år og er en populær foreleser. Han har lagt vekt å presentere forskningen lett forståelig for menigmann, blant annet ved å gjøre universitetets vannforskning lett tilgjengelig i bøkene Cells, gels and the enginges of life (2001) og The fourth phase of water (2013). Den første boka er omtalt som et 305 siders forord om framtidens cellebiologi. Begge bøkene viser til eksperimenter som det er lett å sette opp i ethvert laboratorium, noen også på kjøkkenbenken. 

Professor Pollack har gjort banebrytende forskning sammen med sine studenter på vannlabaratoriet i Washington

 

I et kjent eksperiment plasseree Pollack to overfylte vannglass tett inntil hverandre. Strømførende elektroder settes i begge glassene (gjør det ikke selv), før man trekker glassene forsiktig fra hverandre. Det dannes en tykk sylindrisk bro som henger flere centimeter i løse lufta, og som leder strømmen mellom de to glassene. Eksperimentene viser at vann med relativt små påvirkninger kan danne sterke strukturer. Vannbroen lar seg ikke danne hvis vann ikke lar seg strukturere. Følg med på Pollacks vannforskning du også.

 

Vannets fjerde fase er strukturert vann

Strukturert vann ble oppdaget allerede på 1960-tallet av russiske forskere. ”Polywater” ble vannet kalt den gangen. Studiene ble omtalt som pseudovitenskap og bortforklart med urenheter i vannet. Pollack og hans gruppe har imidlertid gjentatt forsøkene hundrevis av ganger etter de strengeste protokoller og bekreftet de russiske forskernes funn. 

 

Både elektrisitet og magnetisme påvirker vannmolekylenes organisering. Forskningen er oppsummert av kineseren Xiao Feng Pang i boken Water: Molecular Structure and Properties. Hans forskergruppe har studert den molekylære strukturen til vann i over 10 år. I boken som har 1000 referanser til studier og artikler, utdyper Pang det vitenskapelige grunnlaget for de siste 100 årenes vannforskning. Hvordan geometriske mønstre kontinuerlig oppstår og oppløses i vannet avhenger av samspillet mellom motstridende krefter: termisk bevegelse som separerer vannmolekylene og elektrostatiske krefter som binder de samme. På fryspunktet er alle vannmokelyene bundet sammen i en perfekt krystallinsk matrise. Ved kokepunktet er alle vannmolekyelen separerte på grunn av vannmolekylenes bevegelsesenergi. Mellom disse ytterpunktene danner vannmolekylene mønstre og formmasjoner som brikkene i en uendelig mosaikk. 

 

 

 

Strukturen påvirkes av vannelskende stoffer

Vannets struktur påvirkes også i kontakt med molekyler som løser seg i vann. De er hydrofile og har en ladning som gjør at de kan binde seg til den positive eller negative delen til vannmolekylene. Et eksempel i kroppen er kollagen (bindevev), som utgjør det meste av våre proteiner. Kollagen binder hele kroppen sammen i en sammenhengende struktur – en enhetlig matrise. Pollacks studier viser at vannet struktureres når det kommer i kontakt med kollagen og andre hydrofile stoffer. Cellene og mange av de molekylene og strukturene de inneholder binder vann. Vannforskerne mener derfor at mye av vannet i kroppen er strukturert, det vil si at det danner en egen fase i tillegg til de tre andre. Det er vannets fjerde fase - strukturert vann.

 

 

 

Struktur gir funksjon

I den gamle skolen betraktes cellene våre som en sekk med vann der næringsstoffer og cellekomponenter er oppløst. Enzymer og hormoner reagerer fordi de tilfeldigvis bumper borti stoffene som de kan reagere med – har man trodd. Det samme gjelder for ATP-produksjonen. Hvis den var basert på at sukkerstoffer skulle kollidere tilfeldig med energiproduserende enzymer, ville det tatt 10 000 år å omdanne karbohydratene i en brødskive til energimolekylet ATP. ”Raske” karbohydrater gir bare mening hvis vi anerkjenner strukturert vann. Vann kan ekskludere noen stoffer og inkludere andre. Det kan oppføre seg som en gelé og danne perfekte strukturer der proteiner og elektrolytter har sine definerte plasser. Slik skapes ”samlebånd” for energiomdanning og produksjon av proteiner i kroppen. Strukturert vann muliggjør mye større effektivitet enn om cellevæsken var en kjemisk suppe der reaksjoner skjedde tilfeldig

 

 

 

Livet i cellene

Vannets struktur i kroppen vår avhenger av balansen mellom mange krefter: termiske (varme/kulde), magnetiske og elektriske, syre/basebalanse (ph) og de stoffene vannmolekylene er i kontakt med. Om kroppen er ørlite for sur eller basisk, har for lav temperatur (lavt stoffskifte) eller har en dårlig mineral- eller syre-/base-balanse, har det betydning for hvordan vannet struktureres. Strukturert vann har organiserende kraft. Pollack og andre vannforskere hevder at moderne biokjemi og cellebiologien har oversett betydningen av den mest sentrale komponenten i cellene våre: vann. Ikke minst har strukturert vann stor betydning for hydreringen av kroppen. Blant de som foretrekker å drikke ubehandlet vann fra naturlige kilder, eller har innretninger på kjøkkenet som strukturerer vann, er det mange som kan bekrefte følgende: strukturert vann gjør deg mindre oppblåst og ”skvulpete” i magen.

 

 

Viktor Schaubergers naturfilosofi

Få har skjønt vann bedre enn østerrikeren Viktor Schauberger (1885–1958). Til tross for det ble hans viktigste oppdagelser ignorert av samtiden. Hans far var skogvokter, og Viktor brukte mye tid på å studere vannets bevegelser i bekker og elver. Han merket seg at vannets energi var størst når det var fullmåne. Vannet kunne da løfte eggformede steiner. Denne kunnskapen brukte han til å lage et transportsystem for tømmer som ingen har overgått siden. Schauberger konstruerte også systemer som benyttes i dag til å rense innsjøer for alger med minimal bruk av energi. 

 

 

Sykt eller friskt vann

Viktor Schauberger mente at vann har evnen til å rense og revitalisere seg selv, dersom det beveget seg fritt i strømmer og virvler slik det gjør i bekker og elver. Han snakket om friskt og sykt vann på samme måten som vi snakker om friske og syke mennesker. Vannet er friskt når det strømmer naturlig, og vi holder oss friske når vi drikker det. Vannet mister sin vitalitet når det kun går i rette kanaler og rør, slik som de fleste får brakt vannet til kjøkkenkranen i dag. Schaubergers naturfilosofi om vann kan ha stor betydning for det moderne mennesket, som har fjernet seg langt fra naturen både når det gjelder mat, vann og livsstil.

 

Med enkle metoder kan du utnytte vannets bevegelsesenergi i kjøkkenkranen for å revitalisere vannet når det forlater kjøkkenkranen. Med innretninger som skaper naturlig lufting og virvler, magnetisme og kontakt med naturlige elementer i berg og fjell, samt rensing i aktivt karbonfilter, er det nå lett å bringe vannet tilbake til sin normaltilstand – rent, strukturert og vitalt vann.

 

 

 

Kilder - Bøker

  • Pollack GH. Cells, Gels and the Engines of Life. Seattle WA: Ebner and Sons Publishers. 2001

  • Pollack GH. The fourth phase of water. Seattle WA: Ebner and Sons Publishers. 2013

  • Water – Molecular structure and properties, Xiao Feng Pang,2014, Singapore (fordypning for akademikere)

  • Oschman JL. Energy medicine: The scientific basis. Philadelphia, USA: Elsevier Limited, 2000.

  • You Tube

You Tube

  • The Mystery of Water - What we know is a drop. (48 min).

  • The Secrets of Water, The Documentary of Viktor Schauberger "Comprehend and Copy Nature" (1 time og 15 min).

Nettsteder:

  • http://faculty.washington.edu/ghp/

  • http://www1.lsbu.ac.uk/water/clusters_overview.htm

 

Crystal Water™

 

 

 

 

Del på Facebook
Please reload

Utvalgt innlegg

Forskning på vann

March 1, 2017

1/2
Please reload

Siste innlegg

October 31, 2018

September 23, 2018

March 1, 2017

February 5, 2017

Please reload

Arkiv
Please reload

Søk etter tags
Følg oss
  • Facebook Basic Square